Rødlysterapi: Vitenskapen, indikasjonen og produktet er ikke det samme
Rødlysterapi er igjen blitt tema i norske medier. Denne gangen etter kritikk av en lege som har reklamert for et kostbart rødlysprodukt. Debatten handler blant annet om dokumentasjon, kommersielle interesser og legeetikk.
Vi skal ikke ta stilling til den konkrete saken. Men debatten reiser et spørsmål som gjelder langt flere produkter:
Hva betyr det egentlig når noen sier at det finnes mye forskning på rødlysterapi?
Svaret er mer nyansert enn både tilhengere og kritikere noen ganger gir inntrykk av.
Rødlysterapi er ikke én behandling
Photobiomodulation (PBM) er betegnelsen som ofte brukes i forskningen på biologiske effekter av rødt og nær-infrarødt lys.
Det finnes mye publisert forskning på PBM. Men forskningen dekker svært forskjellige områder, fra hårtap, sår og enkelte hudtilstander til smerter, restitusjon og mer eksperimentelle områder som hjernen og kognitive funksjoner.
Disse kan ikke legges i samme vitenskapelige kurv.
At det finnes god forskning på PBM for hårtap betyr ikke at det dermed finnes like god dokumentasjon for søvn, depresjon, demens, generell inflammasjon, immunforsvar eller andre helsepåstander.
Hver påstand må vurderes for seg.
Derfor er spørsmålet «Virker rødlysterapi?» egentlig for enkelt.
Et bedre spørsmål er:
Hva ønsker jeg å behandle, og hvor god forskning finnes det på PBM for akkurat dette?
En lovende forklaring er ikke det samme som dokumentert effekt
Man hører ofte forklaringer om at rødt og nær-infrarødt lys påvirker mitokondriene, energiproduksjonen i cellene, blodgjennomstrømning eller andre biologiske prosesser.
Det kan være både riktig og interessant.
Men en mulig biologisk mekanisme er ikke det samme som å ha vist at en behandling faktisk gir en meningsfull effekt hos mennesker.
Det krever gode kliniske studier.
På noen områder finnes slike studier. På andre områder er forskningen fortsatt tidlig, liten eller sprikende.
Derfor er «det finnes forskning» ikke det samme som «dette er dokumentert behandling».
Hårtap er et godt eksempel
Red Light Labs arbeider spesifikt med androgenetisk alopeci, bedre kjent som arvelig hårtap hos menn og kvinner.
Her finnes det kliniske studier på low-level light therapy og photobiomodulation over flere år. Det finnes randomiserte og kontrollerte studier på både menn og kvinner, der forskerne blant annet har målt endringer i hårtetthet og hårdiameter.
Det finnes også systematiske gjennomganger av forskningen, og nyere internasjonal ekspertkonsensus inkluderer androgenetisk alopeci blant områdene der PBM vurderes som en relevant behandlingsform.
Det betyr ikke at forskningen er perfekt. Studiene varierer i størrelse, behandlingstid og metode, og det er fortsatt spørsmål om blant annet optimal dose og langtidsbehandling.
Men det er noe helt annet enn å ta forskning på hvordan lys påvirker celler og derfra konkludere med at rødt lys må hjelpe mot en lang rekke forskjellige helseproblemer.
God forskning på hårtap betyr fortsatt ikke at alle rødlyscaps virker
Selv om det finnes god forskning på PBM ved androgenetisk hårtap, betyr ikke det at enhver caps, hjelm eller lampe automatisk har dokumentert effekt.
Produktet må også ligne på det som faktisk er undersøkt.
Her kommer teknologien inn.
- Bølgelengde: Hvilket lys leverer produktet, og stemmer det med forskningen det viser til?
- Lyseffekt og dose: Hvor mye lys når faktisk behandlingsområdet, og hvor lenge skal behandlingen vare? Mer lys er ikke nødvendigvis bedre.
- Behandlingsprotokoll: Hvor ofte skal produktet brukes? En protokoll bør ha en faglig begrunnelse, ikke bare være valgt fordi den er praktisk.
- Dekning: Ved hårtap må lyset faktisk nå hodebunnen og fordeles over området som skal behandles. Antall LED-er alene forteller ikke dette.
- Testing og sikkerhet: Kan produsenten dokumentere at produktet faktisk leverer det som står i spesifikasjonene, stabilt og sikkert?
Det er derfor to rødlysprodukter kan se ganske like ut, men i praksis levere svært forskjellig behandling.
Tre spørsmål er viktigere enn «virker rødlysterapi?»
Når du vurderer et produkt, mener vi det er mer nyttig å spørre:
- 1
Finnes det god klinisk forskning på PBM for akkurat det produktet skal brukes til?
Hvis dokumentasjonen for selve bruksområdet er svak, hjelper det lite med imponerende tekniske spesifikasjoner.
- 2
Ligner behandlingen produktet gir på behandlingen som faktisk er undersøkt?
Her betyr bølgelengde, dose, lyseffekt, behandlingstid og dekning noe.
- 3
Kan produsenten dokumentere at produktet faktisk leverer dette på en sikker og stabil måte?
Først når disse tingene henger sammen blir uttrykk som «forskningsbasert» virkelig interessante.
CE-merket betyr ikke dokumentert effekt
Dette er også verdt å vite.
Produktsikkerhet, regulatoriske krav og dokumentert behandlingseffekt er forskjellige ting.
Et CE-merke betyr derfor ikke automatisk at alle helsepåstander rundt produktet er vitenskapelig dokumentert.
Det samme gjelder imponerende tall om bølgelengder eller hundrevis av LED-er.
Tekniske spesifikasjoner blir først virkelig interessante når de kobles til et bruksområde hvor relevant klinisk forskning finnes.
Skepsis er sunt, også til oss
Ingeborg Senneset har i den aktuelle debatten stilt flere spørsmål vi mener forbrukere bør stille oftere:
- Hvilken forskning bygger påstandene på?
- Hvordan ble studiene gjennomført?
- Hva ble faktisk målt?
- Hvor stor var effekten?
Vi vil legge til to spørsmål:
Gjelder forskningen faktisk det produktet markedsføres for?
Og leverer produktet en behandling som ligner på det forskningen har undersøkt?
Vi selger selv et produkt basert på photobiomodulation. Det gjør ikke disse spørsmålene mindre relevante for oss. Tvert imot.
Verken mirakelkur eller hype
Debatten om rødlysterapi havner lett i to leirer: Enten virker det, eller så er det bare hype.
Forskningen er mer nyansert.
PBM kan ha god dokumentasjon for ett bruksområde, lovende men foreløpig forskning for et annet og svak dokumentasjon for et tredje.
Og selv der forskningen er god, kan et konkret produkt være dårlig konstruert, feil dosert eller markedsført med påstander som går langt utover det forskningen viser.
Så neste gang noen spør:
«Virker rødlysterapi?»
start heller her:
Hva skal det brukes til?
Hvor god forskning finnes for akkurat dette?
Og kan produsenten vise at produktet faktisk leverer en behandling som er relevant for denne forskningen?
Det er slik vi mener man bør skille vitenskap fra markedsføring.