Virker rødlysterapi? Det er kanskje feil spørsmål
Debatten om rødlysterapi har blusset opp igjen, mellom skeptikere og en industri som noen ganger lover mer enn forskningen kan forsvare. Men «virker rødlysterapi?» er egentlig et dårlig spørsmål.
Debatten om rødlysterapi har blusset opp igjen. På den ene siden står skeptikerne. På den andre siden en raskt voksende industri som noen ganger lover langt mer enn forskningen kan forsvare. Sannheten er mer interessant enn begge ytterpunktene.
Rødlysterapi har blitt stort.
Du finner rødt lys i ansiktsmasker, paneler, hjelmer, capser og annet utstyr. Det forskes på fotobiomodulasjon innen alt fra hud og hårtap til smerte, restitusjon, og til og med påvirkning av hjernen og kognitiv funksjon.
Det er derfor ikke spesielt overraskende at mange er skeptiske.
Men den siste tiden har debatten også fått en annen side: Er vi blitt så skeptiske til markedsføringen at vi samtidig avviser forskningen?
Det spørsmålet ble aktualisert etter en artikkel i Dagens Medisin om rødlysterapi. Bjørn Ekeberg, PhD og medgründer av Recharge Health, svarte senere med et innlegg hvor han mener norsk medisin ikke har fulgt utviklingen i forskningen tett nok.
Vi skal ikke avgjøre den debatten her.
Men den illustrerer et problem vi møter hele tiden:
«Virker rødlysterapi?» er egentlig et ganske dårlig spørsmål.
Litt som å spørre om medisiner virker
Rødlysterapi – eller fotobiomodulasjon (PBM), som det vanligvis kalles i forskningen – er ikke én bestemt behandling.
Forskjellige studier bruker forskjellige typer lys, forskjellige bølgelengder, ulik styrke, ulik behandlingstid og forskjellige doser. Og lyset brukes mot helt forskjellige ting.
Et rødt LED-panel rettet mot et kne er derfor ikke det samme som en LED-cap utviklet for å levere lys til hodebunnen.
Begge bruker lys. Der stopper mye av likheten.
Derfor blir det også vanskelig å slå all forskning på «rødlysterapi» sammen og komme frem til ett enkelt ja eller nei.
Det interessante spørsmålet er heller:
Hva ønsker vi å behandle – og hva viser forskningen for akkurat det?
Når det gjelder hårtap, vet vi faktisk en del
Det er dette området vi i Red Light Labs er opptatt av.
Ikke fordi vi mener rødt lys er løsningen på alt mulig. Tvert imot.
Vi utvikler produkter for hårtap, og da er det forskningen på hårtap som er relevant for oss.
Her har det etter hvert kommet en betydelig mengde forskning på fotobiomodulasjon og androgenetisk alopeci – den vanligste formen for arvelig hårtap hos både menn og kvinner.
Det finnes randomiserte kontrollerte studier, dobbeltblindede studier, systematiske oversikter og meta-analyser. En internasjonal ekspertkonsensus publisert i Journal of the American Academy of Dermatology i 2025 identifiserte også androgenetisk alopeci som et av områdene hvor PBM kan være et effektivt behandlingsalternativ.
Det betyr ikke at behandlingen virker for alle. Hårtap kan ha mange forskjellige årsaker, og fotobiomodulasjon er ikke nødvendigvis relevant i alle tilfeller. Derfor har vi utviklet vår Hair Assessment – et verktøy som hjelper deg å forstå hvilken type hårtap du kan ha, hvor i utviklingen du befinner deg, og om lysbehandling kan være relevant for deg. Ta vår Hair Assessment → Og det betyr definitivt ikke at alle produkter som lyser rødt, virker. For dem som vil gå dypere i forskningen, har vi samlet kliniske studier, meta-analyser og annen relevant dokumentasjon på vår side om vitenskapen og teknologien bak behandlingen, med lenker videre til originalkildene.
Og her begynner egentlig det største problemet
Hvis forskningen viser at bestemte former for fotobiomodulasjon kan påvirke hårvekst, er det fristende å trekke konklusjonen:
Rødt lys = hårvekst.
Så enkelt er det ikke.
Markedet har eksplodert, og i dag finnes det alt fra seriøst utviklede produkter til svært billige produkter hvor det kan være vanskelig å finne grunnleggende informasjon om hva de faktisk leverer.
Hvor mye lys når hodebunnen?
Hvilke bølgelengder brukes?
Hvor lenge skal behandlingen vare?
Hvor godt dekkes hodebunnen?
Og kanskje viktigst: Hvorfor har produsenten valgt akkurat disse spesifikasjonene?
Det er her vi mener forbrukere bør være litt krevende.
Et produkt blir ikke «klinisk dokumentert» bare fordi produsenten lenker til forskning på rødt lys generelt.
Skepsis er faktisk bra
Vi synes ikke problemet er at leger, journalister eller forbrukere er skeptiske til rødlysterapi.
Det bør de være.
Det finnes overdrevne påstander. Det finnes svak markedsføring forkledd som vitenskap. Og det finnes produkter hvor det er vanskelig å forstå hva man egentlig betaler for.
Det siste rødlysbransjen trenger er derfor mindre kritikk.
Den trenger bedre kritikk.
Kritikk som skiller mellom forskjellige bruksområder, ser på kvaliteten på forskningen og stiller krav til dokumentasjonen bak det enkelte produktet.
For det er fullt mulig at to ting er sanne samtidig:
Det finnes hype rundt rødlysterapi.
Og det finnes seriøs forskning som viser effekt innen bestemte områder.
Det ene gjør ikke det andre usant.
Så – virker rødlysterapi?
Vi ville formulert spørsmålet annerledes.
Hva skal lyset brukes til?
Finnes det god forskning på akkurat dette området?
Og leverer produktet faktisk den typen behandling forskningen bygger på?
For hårtap mener vi at forskningen nå er interessant nok til at fotobiomodulasjon bør tas seriøst.
Men vi mener også at produsenter – inkludert oss selv – bør tåle spørsmålet som kommer etterpå:
Vis oss dokumentasjonen.
Det er egentlig der den interessante diskusjonen begynner.