Rødlysterapi: Forskningen må vurderes – og produktet også
Det kommer stadig flere studier på rødlysterapi. Men dokumentasjonen varierer mellom bruksområdene, og et positivt forskningsresultat er ikke automatisk et bevis på at alle produkter virker. Dette har vært et utgangspunkt for Red Light Labs fra starten.
I episoden «Rødlysterapi: Hype eller god helse?» av Aftenpostens podkast Fastlegen, publisert 19. oktober, undersøker lege Kaveh Rashidi og programleder Sarah Sørheim et spørsmål mange stiller seg: Finnes det reell medisinsk nytte bak de røde maskene, lampene og hårhjelmene?
Samtalen gir et sammensatt bilde. Rashidi anerkjenner at rødt og nærinfrarødt lys kan påvirke biologiske prosesser, og at behandlingen har klinisk potensial ved bestemte tilstander. Samtidig er han kritisk til brede helseløfter og til spranget fra forskningsresultater til produkter i butikkhyllene.
Dette er en diskusjon vi ønsker velkommen. Den berører nettopp spørsmålene vi mener kundene bør stille.
Hva sier forskningen om rødlysterapi?
Rødlysterapi, ofte kalt fotobiomodulering eller PBM, er et forskningsfelt med mange ulike anvendelser. Det betyr også at spørsmålet «Virker rødlysterapi?» blir for upresist. Vi må spørre: Mot hvilken tilstand, for hvem, med hvilket utstyr og med hvilken behandling?
En omfattende forskningsoversikt publisert i 2025 illustrerer dette. Den samlet 15 metaanalyser som omfattet 204 randomiserte studier og over 9 000 deltakere. Forskerne vurderte 35 helseutfall. Ingen fikk høy evidenssikkerhet, mens fem hadde moderat evidenssikkerhet. Økt hårtetthet ved androgenetisk alopeci var ett av disse. Andre resultater hadde lavere sikkerhet eller viste ingen statistisk sikker effekt. (Forskningsoversikt: 204 studier om rødlysterapi (Son et al., 2025))
Moderat evidenssikkerhet betyr at funnene gir støtte til en effekt, samtidig som videre forskning kan endre vurderingen. Det er et grunnlag for interesse og realistiske forventninger.
Hårtap er et av de undersøkte bruksområdene
I Fastlegen trekker Rashidi frem mannlig hårtap som et av områdene med lovende dokumentasjon. Her er det viktig å være presis: Androgenetisk alopeci er arvelig mønsterhårtap. Resultater for denne tilstanden kan ikke uten videre overføres til alle andre årsaker til hårtap.
Innen hårtap finnes det dessuten forskning på konkrete apparater for hjemmebruk. En randomisert studie fra 2013 undersøkte for eksempel en hjelm med laser og LED mot et narreapparat over 24 uker, og fant forbedringer i hårtetthet og hårtykkelse. Det viser at hjemmeapparater kan undersøkes vitenskapelig. Resultatene gjelder likevel det undersøkte utstyret og behandlingsopplegget. (Klinisk studie: Hårhjelm med laser og LED ved arvelig hårtap (Kim et al., 2013))
Forskningsresultater dokumenterer ikke alle produkter
Det leder til et av episodens viktigste poenger: Forskning på behandlingsmetoden og dokumentasjon for et bestemt produkt er forskjellige ting.
En studie undersøker bestemte bølgelengder, en bestemt lysintensitet, behandlingstid og hyppighet. Også avstanden til vevet og hvordan lyset fordeles, inngår i behandlingen. Et produkt kan lyse rødt og se overbevisende ut uten at det dermed er vist at det gir samme behandling som i studien.
Antall lysdioder alene forteller heller ikke hvor mye lys som faktisk når hodebunnen. Og høyere intensitet er ikke automatisk bedre. Forskningslitteraturen beskriver hvordan ulike kombinasjoner av lysparametere kan gi forskjellige resultater. (Faglig gjennomgang: Betydningen av lysdose og behandlingsparametere (Zein et al., 2018))
Slik arbeider Red Light Labs med dokumentasjon
Derfor har vi i Red Light Labs valgt å konsentrere oss om hårtap og et avgrenset bruksområde. Vi bruker ikke forskning på andre sykdommer som dokumentasjon for hårvekst, og vi ønsker ikke å presentere rødlysterapi som en løsning på alt.
RLL‑180 kombinerer rødt lys ved 660 nm og nærinfrarødt lys ved 810 nm. Utviklingen bygger på vurderinger av forskningslitteraturen, lyslevering og praktisk bruk. Men bølgelengdene alene dokumenterer ikke et klinisk resultat. Studier av andre apparater er heller ikke kliniske studier av RLL‑180. Den forskjellen skal være synlig i hvordan vi omtaler produktet.
Vi legger også vekt på tydelige bruksanvisninger og dokumentasjon av produktets egenskaper og sikkerhet. Sikkerhet og effekt må vurderes hver for seg: Dokumentasjon på elektrisk sikkerhet eller samsvar med relevante krav er ikke i seg selv dokumentasjon på hårvekst.
Den samme tankegangen ligger bak vår Hair Assessment. Verktøyet er utviklet med utgangspunkt i forskningslitteratur og generell kunnskap om hår og hårtap, for å hjelpe brukeren å forstå sitt hårtapsmønster og om lysbehandling kan være relevant å vurdere. Det erstatter ikke en medisinsk diagnose og kan ikke forutsi et individuelt resultat.
Vi mener god informasjon også må gi plass til begrensningene. Ikke alle typer hårtap er like godt undersøkt. Ikke alle vil oppleve samme resultat. Og en behandling som undersøkes over måneder, bør ikke markedsføres med forventninger om raske forandringer.
Fastlegen stiller nødvendige spørsmål til en bransje der markedsføringen lett løper foran dokumentasjonen. For oss er det en oppfordring til å vise grunnlaget for valgene våre og være presise om hva vi vet, hva vi bygger på, og hva som fortsatt er usikkert.
Hør episoden «Rødlysterapi: Hype eller god helse?» hos Aftenposten.